Bruk blenderen bedre
Se hva kontroll over blenderen kan gjøre med bildene dine.
Blenderen tilsvarer øyets iris, og bestemmer hvor stor åpning lyset som når bildebrikken slipper inn gjennom. Dette gir en rekke ulike effekter. De to viktigste er at det er med på å bestemme hvor lenge du trenger å slippe lys inn på bildebrikken (lukkertid) og det andre er hvor store deler av bildet som blir skarpt (dybdeskarphet).
Eksponering
For at et bilde skal bli riktig eksponert, må det få riktig mengde lys. Det kan det enten få ved å slippe inn lys gjennom et stort hull (blenderåpningen) i kort tid, eller gjennom et lite hull i lang tid. Bildebrikken får like mye lys, men bildet blir ikke det samme allikevel. En lengre lukkertid kan gi uskarpheter i bildet (mer om dette i artikkelen om lukkertid), mens en kort lukkertid kan fryse alle bevegelser i motivet. Hvor lang lukkertiden er, bestemmes blant annet av hvor stor blenderåpning du slipper lyset inn gjennom.
Dybdeskarphet
Det andre viktige poenget med blenderen er du kan bruke den til å bestemme det vi kaller dybdeskarphet, altså hvor mye foran og bak fokuspunktet som skal være skarpt. Når du fokuserer på et punkt, er det i teorien bare dette punktet som er helt i fokus. Men det vil alltid være et område foran og bak som vi vil oppfatte som skarpt.
Hvor mye som blir oppfattet som skarpt, kommer an på flere elementer, hvor det viktigste er blenderåpningen. Jo større blenderåpning du bruker, jo mindre del av bildet blir i fokus.

Landskapsbilder er typisk eksempel på bilder der vi ønsker mest mulig i fokus. Foto: Roger Brendhagen.
Dette bruker vi til å gi bildet det uttrykket vi ønsker. Dersom du tar et portrett ønsker du vanligvis å framheve ansiktet. Da vil du ha alt annet ute av fokus. Det får du til med en stor blenderåpning. Tar du derimot et landskapsbilde, vil du gjerne ha både forgrunn og bakgrunn skarpe og må bruke en liten blenderåpning. Du kan altså bruke blenderåpningen til å «ta bort» deler av bildet du ikke ønsker at skal stjele oppmerksomhet fra hovedmotivet.
Det tekniske
Men hvordan fungerer så denne blenderåpningen? Hvis du tar en kikk på objektivet ditt, står det kanskje kryptiske tall som “18-55mm 1:3.5-5.6”. De første er korteste og lengste brennvidde til objektivet. De neste er største blenderåpning på disse brennviddene. Men tallene gir kanskje ingen mening? Her er en forklaring.
Tallene, i dette tilfellet 1:3.5-5.6 betyr at på vidvinkel er største blenderåpning lik brennvidden delt med 3,5 og på tele er den brennvidden delt med 5,6. Ofte skrives det bare som 3,5 og 5,6 og så videre. Det blir lett forvirrende, for det betyr at et lavt blendertall betyr stor blenderåpning og omvendt.
Rekken av blenderåpninger er som følger: 1.0 – 1.4 – 2.0 – 2.8 – 4.0 – 5.6 – 8.0 – 11 – 16 – 22 – 32 og så videre. De fleste kameraer i dag kan i tillegg velge ½ eller 1/3 trinn mellom disse. 1.0 er en ekstrem blenderåpning som omtrent ikke finnes på noen objektiver. 2.8 er det størte du får på vanlige zoom-objektiver mens 4-5.6 er mer vanlig.
Hvis du er over gjennomsnittet interessert i matematikk, så ser du at forholdet mellom disse tallene er kvadratroten av 2 (ca 1,4). Når diameteren på åpningen blir en faktor 1,4 større, blir arealet av åpningen dobbelt så stor, og det slippes altså inn dobbelt så mye lys. Blender 2.8 (eller 1:2.8 eller f/2.8 som det også kan skrives) slipper altså inn dobbelt så mye lys som f/4 og fire ganger så mye som f/5.6
Dette kan virke som en svært komplisert måte å oppgi størrelsen på blenderåpningen på. Hvorfor kan man ikke bare oppgi den i millimeter? Årsaken til der at med denne metoden, vil et motiv kunne eksponeres med samme lukkertid og blenderåpning uavhengig av brennvidde. Hadde man oppgitt blenderen i millimeter, ville man måtte ta med brennvidden i regnestykket, og det hele ville blitt mye mer komplisert. Det gjør det litt vanskeligere å lære seg dette i utgangspunktet, men langt enklere når du først har lært det.
Nedenfor ser du bilder tatt av samme motiv med ulike blenderåpninger. Her er det fokusert på samme sted i begge bilder, men forgrunnen og bakgrunnen blir skarpere når blenderåpningen blir mindre (blendertallet blir større).

Øverst ser vi liten dybdeskarphet fordi bildet er tatt med stor blenderåpning. på det nederste bildet er det stor dybdeskarphet og liten blenderåpning. Foto: Roger Brendhagen.
Så kommer utfordringen med å vite hvilken blender du skal bruke for å få ønsket dybdeskarphet. Her er det egentlig to løsninger. Det ene er å bruke en dybdeskarphetskalkulator, slik som denne.
Men det er ikke alltid så lett når du er ute i felten (selv om du nå får slike til telefonen din). Når du ser i søkeren eller på skjermen på et kamera er blenderen alltid helt åpen for å slippe inn mest mulig lys. Mange kameraer, særlig hvis de ikke er av de aller enkleste, har en “nedblendingsknapp” – en knapp som setter blenderen til den verdien du har stilt inn for eksponeringen. Da vil du kunne se dybdeskarpheten før du tar bildet. Dersom du har kamera med optisk søker, vil bildet i søkeren bli mørkere. Dersom du bruker en elektronisk søker, eller skjermen på kameraet, vil kameraer automatisk gjøre bildet lysere, så det ser riktig ut. Med litt øvelse, lærer du også å anslå rikgit blenderåpning ganske godt.
Så finnes det naturligvis noen begrensinger som er med på å ødelegge moroa. Den viktigste er at mange objektiver ikke har så veldig stor blenderåpning. På objektivet som muligens fulgte med kameraet ditt er det kanskje bare f/5.6 på lengste brennvidde. Da har du ikke så stort spillerom. Objektiver med stor blender koster også mer, og er større og tyngre.
Konklusjon
Nå har vi gått gjennom de ulike momentene ved en blender, og ved dybdeskarphet. Hvis du tar med deg det som står her, og går ut og tester litt, lærer du fort hvordan det fungerer, og har et kraftig verktøy for å påvirke hvordan bildene dine blir seende ut.
Noen ganger er det best med liten dybdeskarphet, andre ganger med stor. Her er det ingen fasitsvar, men tenk på hva du ønsker å framheve eller hva du ønsker å få med på bildet, og still blenderen deretter.
Alle systemkameraer har mulighet for å la deg stille blenderåpningen manuelt, mens kameraet passer på at bildebrikken får riktig mengde lys allikevel. Du finner den på programhjulet, og den kalles ‘Av’ på Canon og Pentax, og ‘A’ på de andre merkene.
Dersom du vil lese mer om dette, finnes det en ganske teknisk guide om dybdeskarphet på engelsk her.
Kategori: GUIDER, SPEILREFLEKS







