Den beste i dårlig lys

Vi tester det eneste 24-70mm f/2,8-objektivet med bildestabilisator. Hvis det holder det det lover, er dette et suverent objektiv i svakt lys. Vi tar en grundig kikk.

Med lanseringen av Canon EOS 5D Mark III og Nikon D800 har det meldt seg et økt behov for lyssterke standard-zoomer for fullformatkameraer.

Canon har i den forbindelse lansert en erstatning for sin aldrende EF 24-70mm f/2.8L USM. Men det nye objektivet lar vente på seg, og i mellomtiden har Tamron fått sin nye SP 24-70mm F2.8 Di VC USD ut på markedet. La oss se hva Tamron har klart å skru sammen her.

Det er ikke alltid så lett å skille objektiver med ganske så like spesifikasjoner fra hverandre. Har du et fullformatkamera fra Canon, Nikon eller Sony kan du velge enten produsentens egen variant eller Sigma eller Tamrons varianter. Aller er 24-70mm f/2,8 og alle er i toppserien til produsenten. Det som skiller Tamron fra mengden, er at det er den eneste med innebygd optisk bildestabilisator (kommer uten bildestabilisator for Sony).

Bildestabilisator tar plass og koster penger, og å implementere det i et objektiv som er ganske stort fra før har de fleste produsentene funnet for krevende, for dyrt eller for lite attraktivt til at det er verdt det. Tamron har dermed sett en nisje, og puttet inn en bildestabilisator.

Prisen på herligheten er i skrivende stund 9995 kroner. Det vil si halvparten av Canons nye, 80% av Nikons og 50% mer enn Sigmas tilsvarende.

Siden jeg ikke har hatt så mye å sammenlikne med i denne testen, blir det vanskelig å se hvordan det yter i forhold til de andre. Særlig blir det vanskelig i forhold til Canons nye versjon som ikke finnes ennå, og som ingen har testet.

Vi må derfor vurdere ut fra erfaring og målinger.

Konstruksjon og byggekvalitet

Objektivet er ganske stort, omtrent som Canon 24-70, og med omtrent samme vekt. Det har en bred og god zoomring som gir nok motstand til ikke å sige når du holder det nedover, men ikke så mye at det er tungt å bruke. Objektivet har en bryter for å låse zoomen på 24mm. Vi ser ikke helt at den er nødvendig, med mindre zoomen blir litt “løsere” med etter hvert.

Fokusringen er litt tynn, men ellers grei. Den vris drøyt 90° fra nærgrense til uendelig. Det er også et vindu med avstandsskala.

På venstre side av objektivet er det bryter for AF/MF og for bildestabilisator av/på. Objektivet leveres med en solblender som sitter som støpt når du har satt den på. Såpass godt at det er jobb å ta den av. Vi har hatt kameraet i en litt dyp kamerabag, der det var plass til å la solblenderen stå på hele tiden. Kanskje ikke å anbefale permanent.

Byggekvaliteten virker god. Ikke så god som Canon L-objektiver, men skikkelig skrudd sammen, og med værtettinger. Hvis du zoomer ut til 70mm og tar objektivet av kameraet, ser du elektronikken i objektivet når du ser nedi bakenden. Litt rart at ikke Tamron har beskyttet dette bedre, men vi tror ikke det er noe stort problem. Generelt virker dette mer mer solid enn mye annet vi har sett fra Tamron tidligere.

Bildestabilisator

Vi har ingen mulighet til å gjøre noen vitenskapelig test av bildestabilisatorer, og kan derfor ikke gjøre annet enn en subjektiv vurdering av den. Undertegnede er glad i bildestabilisatorer, og selv om effekten er større på lange brennvidder, har det fortsatt en funksjon på de kortere. Kombinasjonen av mulighet for høy ISO-verdi, stor blender og bildestabilisator gir mulighet til å fange bilder som det ikke gikk an å ta før.

Vi finner ikke noe sted der Tamron oppgir hvor effektiv stabilisatoren skal være, men vanligvis klarer de ikke så mye som produsenten oppgir i alle fall, så det er egentlig like greit. Vi har ingen indikasjoner på at denne er mer eller mindre effektiv enn andre produsenters stabilisatorer.

Fokus

Autofokusen er rask og stillegående. Vi har ikke gjort målinger av hastigheten, men kan ikke se at den vil stå tilbake for noen andre objektiver i så måte. I hvert fall ikke med dem vi har gjort en uformell sammenlikning med.

Ingen autofokus treffer alltid, men de bommer vanligvis ikke så mye heller. Slik er det også med denne. Den har oppført seg helt eksemplarisk og slik vi ønsker.

Når du fokuserer manuelt har du en litt tynn fokusring å forholde deg til. Det er ikke noe stort problem, men den kunne med fordel vært dobbelt så bred. Den gir ikke samme følelse som fokusringen på manuellfokusobjektiver, men det er heller ikke mulig.

Bildekvalitet

Her er det mange blenderåpninger og brennvidder å ta for seg, så i stedet for å gå gjennom alle sammen i detalj, kommer en slags oppsummering.

Senterskarphet
På alle brennvidder og alle blendere opp til i hvert fall f/8 er objektivet meget skarpt. Det overrasket oss at det var nesten like skarpt på f/2,8 som på f/5,6. Forskjellene var der, men ofte var de så små at du ikke vil være i stand til å se forskjell annet enn ved nøye pixel-peeping på 100% forstørrelse.

Vi har vel omtrent aldri sett dette før på fullformatsobjektiver, og er meget imponert.

Publiseringssystemet vårt gjør noe med bildene som gjør dem mindre skarpe enn origianlen. Det er derfor, dessverre, vanskelig for dere lesere å gjøre en nøye vurdering av skarphet.

På de lengste brennviddene er forskjellen mellom største blender (f/2,8) og optisk beste blender (f/5,6) størst, men heller ikke her er den så stor at jeg ville kviet meg for å bruke største blender. Det betyr at du med dette objektivet har stor blender tilgjengelig og samtidig optisk bildestabilisator. Det er en vanvittig kombinasjon på et fullformatkamera som allerede takler svakt lys godt.

 

Hjørneskarphet

Hjørneskarpheten er ikke like suveren på store blendere, men det er heller ikke forventet. På f/2,8 er ikke hjørnene skarpe, men bevaremegvel, vi har sett det atskillig dårligere på en rekke andre objektiver.

Hjørneskarpheten er best på de korteste brennviddene, og blir gradvis litt dårligere. Opp til 50mm må hjørnene kunne regnes som skarpe på F/5,6, men over dette blir det knapt skarpt på f/8,0

Vi er vant til at hjørnene er dårligere på korte brennvidder enn på lange. Her er det motsatt. Opp til 50mm vil vi hevde at resultatet er bedre enn hva vi hadde forventet, og bedre enn det vi har sett fra sammenliknbare objektiver. På 70mm er forskjellen ikke lenger vesentlig.

 

Vignettering

Det er noe lysavfall mot hjørnene, og særlig på de korteste og lengste brennviddene og største blenderåpningene. Vignetteringen er godt synlig på de riktige motivene, men strekker seg ikke langt inn i bildet. Dersom du bruker objektivet på et halvformatkamera (crop-kamera), vil du ikke se det over hodet. På fullformat ser du det på de største blenderne på alle brennvidder. På 24mm og 70mm må du blende ned til f/5,6 før det borte, mens du på 36mm og 50mm ikke kan se det lenger på f/4,0.

På bildene nedenfor er kontrasten ekstremt forsterket for å framheve fenomenet. I det virkelige liv vil du aldri se noe i nærheten av dette.

Vi hadde gjerne sett at det var mindre vignettering, men samtidig er dette relativt lett å justere i etterkant.

Fargefeilbrytning

Det er mulig å framprovosere fargefeilbrytning helt i hjørnet av bildet ved ekstreme kontraster. Men dette er så godt under kontroll at du aldri vil være plaget av det.

Fortegning

Objektivet fortegner en del på 24mm. På motiver der slikt er synlig vil du se en putefortegning som blir omtrent helt borte før 36mm. På 50mm begynner vi å se en svak tønnefortegning som forsterker seg mot 70mm. Der rette linjer er kritisk ville vi holdt oss unna de korteste og lengste brennviddene.

Vi hadde gjerne sett at dette var bedre. I Adobe Camera RAW er det støtte for versjonen med Canon-fatning, og da kan du raskt rette opp både dette og vignetteringen i RAW-konverteringen. Det er likevel ikke noen unnskyldning for å ikke å gjøre dette bedre i objektivet.

Konklusjon

I tillegg til å tilby funksjonalitet som ingen av konkurrentene har, er dette et optisk meget bra objektiv. Vi var imponert over senterskarpheten, ikke minst på de største blenderne. Det er ikke alltid man ønsker å bruke et objektiv på største blender fordi det ofte ikke blir skarpt nok. Det er ikke noe problem med Tamron SP 24-70mm F2.8 Di VC USD.

Hjørneskarpheten er bra, og blender du ned til f/5,6 er det skarpt på nesten alle brennvidder. Fargefeilbrytning er også godt under kontroll, men både vignettering og fortegning er større enn vi hadde ønsket oss.

Hadde vignettering og fortegning vært bedre, hadde dette vært et løp-og-kjøp-objektiv. Bruker du Canon, er det et tilsvarende (men dobbelt så dyrt og uten bildestabilisator) objektiv fra Canon på vei til markedet, og siden vi ikke har testet det ennå, vil det være interessant å se hvordan det yter før man konkluderer endelig med hva som er best.

Hvis Canons originalobjektiv er utenfor budsjettet uansett, og du fotograferer i RAW, så du enkelt kan korrigere nevnte feil, er dette løp-og-kjøp.

Bruker du Nikon må det vurderes litt nøyere mot Nikons eget, siden prisforskjellen er mindre, og Adobe Camera RAW ennå ikke korrigerer feil fra Tamron-objektivet med Nikon-fatning.

 Her finner du pris, spesifikasjoner og tilgjengelighet

 Les flere tester her.

Tagger: 24-70, nyhet, standardzoom, tamron

Kategori: Objektiv, SISTE NYTT, TESTER