De mange tusen palestinske ungdommene som bor i flyktningeleirer i Libanon opplever at det er svært mange jobber de ikke kan få i Libanon. Men én av de få jobbene de faktisk kan få, er som journalist/fotograf.

Har du noe fotoutstyr å avse, kan det hjelpe palestinsk ungdom å få seg  kompetanse som kan gi dem jobb.

Foto: Bjørn Hortemo

For å ikke forrykke den skjøre maktbalansen i Libanon, er det svært mange jobber landets over 300.000 palestinske flyktninger ikke får lov til å ha. Det gjør at unge palestinere som vokser opp der, ikke har noe særlig å anstrenge seg etter i skolen, og andelen som slutter på skolen er høy. Men en av jobbene de faktisk kan få, er som journalist eller fotograf. Derfor reiser Informasjonsrådgiver Jakob Berg og samboer og journalistikklærer Helene Samuelsen til en flyktningeleir i Libanon nå i april for å lære opp ungdom i leiren i digital historiefortelling.

Det vil i praksis si å lære dem å ta bilder, bearbeide bildene, lage en historie rundt bildeserien, lese denne inn og redigere inn bildene oppå. Historien kan dermed publiseres på nett på en severdig måte. På den måten får ungdommene lærdom i fotografering, bilderedigering, lydredigering, lyd- og bilderedigering og ikke minst historiefortelling. Tanken er også at de ungdommene som læres opp, igjen skal kunne lære opp andre ungdommer når oppholdet i flyktningeleieren er over.

Men flyktningeleiren er svært sparsommelig ustyrt, så for å kunne gjennomføre arbeidet trenger de norske solidaritetsarbeiderne å ha med seg alt utstyret nedover selv. De har allerede fått donert tre gode, bærbare mac-er, men har fortsatt et behov for fotoutstyr.

Så hvis noen har noe digitalt fotoustyr å avse, blir solidaritetsarbeiderne svært glade for alle bidrag.

Alt er av interesse så lenge det funker. Utstyret vil bli brukt mens det norske paret er der, og vil bli etterlatt som gave på biblioteket der kurset skal foregå.

Send melding på jakob.berg@gmail.com dersom du har noe å avse eller har forslag til utstyrs-donorer som kan kontaktes.

FotoVideo og Nikon Norge arragnerer fotokonkurransen “Med ski på beina”

Det er ikke lagt andre føringer for hva det skal være bilder av, enn det som kan tolkes ut fra navnet på konkurransen.

Premier:
1. premie: Nikon 1 J1 m/10-30mm objektiv.
2. premie: Dakine Mission Photo sekk
3. premie: 40x30cm førstørrelse på lerret fra FotoVideo Laboratoriet

Fristen for å sende inn bilder er 29. februar, og hver deltaker kan sende inn maks 3 bilder i JPG-format som ikke er større enn 6MB hver.

For mer informasjon, gå til FotoVideo på Facebook.

Bidrag til konkurransen kan du sende hit.

Juryen består av fagpersoner fra Nikon Norge og FotoVideo, og en vinner vil bli kåret i løpet av den uka fristen går ut.

Her er en liten video som er tatt av DSLRMagazine.com. Den er tatt med et preproduksjonseksemplar, og da den ble lastet opp, ble den komprimert, så dette er ikke nødvendigvis samme kvalitet som du vil få ut av endelige versjoner av kameraet.

Alle elektroniske duppedinger (nesten) har noe som på engelsk kalles firmware, og som det ikke finnes noe godt norsk ord for (internprogram?). Dette er programkode som styrer hvordan dingsen fungerer og til dels hvilke funksjoner den skal ha.

Løser problemer
Når du kjøper deg et kamera, er det en firmware i modellen, men det kan dukke opp feil produsenten ikke har vært klar over. Det kan også bli behov for ny funksjonalitet eller forbedringa av eksisterende funksjoner. Slike oppgraderinger legger produsentene ut på hjemmesidene sine, så du kan laste ned og oppgradere gratis. Det gjør at kameraet ditt blir bedre, selv etter at du har kjøpt det.

Hvis du opplever problemer med kameraet ditt, kan det være lurt å oppdatere til siste firmware-versjon. Det kan løse problemet ditt raskt og enkelt, og hvis ikke, så vet du i det minste at det ikke er der problemet ligger.

Ingen sak å oppgradere
Det er ikke vanskelig å oppgradere, men mange føler seg litt usikre. Problemet ligger i at dersom du gjør noe feil, kan enheten/kameraet slutte å fungere, og du må ha det på verksted for å få det fikset.

Men vi kan hjelpe deg på vei, så dette blir lettere.

Nøyaktig framgangsmåte avhenger av hvilket kamera du har. Men det som gjelder, uansett, er at du må passe på at det er mye strøm på batteriet, før du setter i gang, og at du ikke fikler med kameraet mens oppdateringen foregår. Det tar opp til et par minutter, så la kameraet stå i fred mens det jobber med dette.

Når du skal laste ned en ny firmware, må du først innom en instruksjonsside hos kameraprodusenten. Dette er naturligvis for at du skal vite hvordan du skal gjøre det, og for at ingenting skal bli feil. Siden alle tilbyr dette, og har gjort det i mange år, betyr det at sjansen for at noe skal gå feil er veldig liten. Hadde sjansen vært stor, hadde produsentene fått så stor belastning til serviceverksteder fra misfornøyde kunder at de antakelig hadde sluttet å lage slike oppdateringer.

Her finner du oppdateringene:
Trykk på lenken for å komme til produsentens sider. Se instruksjonene her for hver produsent for å finne firmware til nettopp ditt kamera.

Canon EOS: Velg produkt, trykk på fanen “Download” og velg “Firmware”
Canon kompaktkamera: Trykk på kameraet oppe til venstre i produktlisten, velg digital kompakt og deretter type kamera. Velg produkt, trykk på fanen “Download” og velg “Firmware”

Casio: Velg produkt fra lista.

Fujifilm: Velg produkt fra lista.

Leica: Velg kameratype

Nikon: Velg produkt fra lista.

Olympus: Velg produkt fra lista.

Panasonic: Velg oppdatering fra lista.

Panasonic og Olympus oppdaterer også firmware til obektivene sjekk om det har kommet noe nytt for dine objektiver på de samme sidene.

Pentax: Velg produkttype og deretter modell.

Ricoh: Velg produkt fra lista.

Samsung: Velg produkttype og modell.

Sigma: Finn produktet på lista.

Sony: Velg produkttype, underkategori og modell. Velg download

På alle de overnevnte sidene er det instruksjoner (dessverre bare på engelsk) for hvordan du skal gjøre oppdateringen. Følg disse instruksjonene nøye, så går det hele problemfritt, og du får et “nytt og bedre” kamera.

Uoffisielle firmwareoppdateringer

Det sitter folk med mye fritid og hacker firmwaren i kamaeraer, for å se om de kan legge til ekstra funksjoner eller forbedre de som allerede er der. Det blir litt som å overklokke en PC. Sånt er ganske spennende greier, men det er en del ting du skal huske på:

1)      Produsentene anerkjenner ikke disse, og installerer du dem, mister du all garanti og reklamasjonsrett.

2)      Dette er ikke grundig testet kode, så sjansen for at noe skal gå galt er atskillig større enn for produsentenes egen programvare.

3)      De versjonene som gir ekstra funksjonalitet har ofte implementert dette på en litt komplisert måte, siden kameraet i utgangspunktet ikke har knapper for å støtte disse funksjonene. Kameraet blir derfor ikke nødvendigvis særlig brukervennlig.

Vi kan trygt si at disse oppdateringene er for de spesielt interesserte, og dersom du er i tvil om du skal installere en, så ikke gjør det.

Med beina pekende opp tar stativet ganske liten plass.

Inn dørene ramlet et nytt Benro fotostativ, C2682TB1. Ved første øyekast ser det ut som et ganske vanlig fotostativ, men ved nærmere ettersyn er dette kanskje det mest fleksible stativet vi har sett noen gang. Stativet finnes både i aluminium og karbon, og i ulike størrelser. Vi har sett på den største karbon-versjonen.

Funksjonalitet
Det er sjelden man snakker om funksjonalitet på et stativ. De fleste fester du kameraet ditt på, og ferdig med det. Så er det en del som har noen fiffige løsninger. Men med dette stativet er det faktisk ganske mye å ta for seg.

Det viktigste er kanskje at det ikke bare er et vanlig trebensstativ. Du kan skru av det ene benet og bruke det som ettbensstativ. Du kan også bruke ettbensstativet som vandrestav – det har polstret grep og trekule med kompass på toppen.

Midtsøylen kan vendes, så kameraet kan peke nedover, eller den kan tas helt av og monteres på vandrestaven så du får en lengre monopod. Det er krok nederst på midtsøylen så du kan henge noe der for ekstra stabilitet.

Beina kan skreve så mye du ønsker, eller vendes helt så de peker oppover – ofte enklere enn å vende midtsøylen.

Spesifikasjoner
Stataivet er ikke det letteste på markedet med 1,77kg. Til gjengjeld kan det bære 12kg fotoutstyr. Det finnes også mindre og lettere utgaver dersom du ikke trenger noe så kraftig. Maks høyde som trebensstativ er 1645mm, men som ettbensstativ blir det opptil 1710mm inkludert Benro B1 stativhode som følger med i denne versjonen. Sammenslått er det 460mm langt. Det finnes også i en versjon som heter C2692B1, som har et ekstra ledd i beina, slik at det blir kortere når det slås sammen.

Stativet selges som kit med stativhode, men hodet er utskiftbart dersom du absolutt ikke trives med det.

Vurderinger
Vi liker veldig godt at det har så mange bruksmuligheter, men implementeringen av funksjonene er ikke alltid like god.

Det første som slo oss var når man tar av det ene beinet og bruker det som vandrestav, er det ganske tungt. Ikke så voldsomt at du ikke kan bruke det, men vi hadde nok foretrukket den mindre versjonen, C1682TB1, som totalt veier 1,4kg. Da vil staven bli en bedre vandrestav.

Ta av det ene beinet og midtsøylen og sett dem sammen for en fullverdig monopod. Eller sett på trekula på toppen for en fullverdig vandrestav.

Trenger du både vandrestav, ettbensstativ og trebensstativ er dette en genial løsning, siden du får alt uten å bære på mer enn ett trebensstativ.

Sett på medfølgende adapter, men du trenger kanskje en til.

Når du har skrudd av det ene beinet, har ikke beinet noe vanlig stativskrue på toppen. Men det følger med en overgang til 3/8″ så du kan feste stativhodet på toppen. Med en overgang til 1/4″  kan du også sette kameraet rett på stativet uten hode. Du kan også ta midtsøylen ut av trebensstativet og feste det på toppen av det løse beinet. Det gir deg et høyt og godt stativ med stativhode.

Hvis du ikke bruker overgangen, og ikke ønsker å ha skruen stikkende opp på toppen av vandrestaven din, kan du sette på den medfølgende trekulen med innebygd kompass. Det gjør den litt penere.

Ingen klips
Benro bruker ingen klips for å feste bein og midtsøyle. Klips har en tendens til å bli litt slarkete med tida. Det er i stedet ringer du skrur på, men i motsetning til mange andre må du ikke skru deg halvt fordervet. En kvart runde så er de løsnet, og tilsvarende for å stramme igjen. Dette er en av de bedre løsningene vi har sett.

Nederst på beina er det gummiknotter for å gi stativet feste på de fleste underlag. Bruker du det på snø og is, følger det med pigger. Men du må skru ut knottene og skru inn piggene for å bytte.  Det er langt mindre praktisk enn for eksempel Manfrotto, der du kan skru gummiknottene inn, så piggene kommer lengst ut. Da slipper man å miste de knottene man ikke bruker.

God til makro
Har du et godt feste i bakken, kan du snu beina opp ned og få kameraet helt ned til bakken. Men i den stillingen er ikke beina i lås, så i mange tilfeller kan det være bedre å snu midtsøylen. Resultatet blir omtrent det samme.

Sett evt. på stativhodet.

Stativhode
Stativhodet har tre skruer, men disse er ikke for hver akse. Det er i utgangspunktet et kulehode, men den ene skruen løsner utelukkende for horisontal panorering. Så har du en skrue for hvor stor friksjon det skal være ved justering av kulehodet og en skrue som løsner eller fester kulehodet. Hodet har innebygd vater.

Ved belastning fungerer det hele overraskende bra. Et hode som dette kan noen ganger bli litt slarket ved tung belastning, men vi merket ikke noe til det. Du må stille friksjonen riktig i forhold til vekten på utstyret for at det skal være greit å få stilt ting riktig i alle retninger, men gjør du det, fungerer løsningen bedre enn ventet. Stativet er stødig og fungerer bra under alle forhold vi prøvde det. Det er lite i så måte som skiller dette stativet fra andre.

Konklusjon
Dette stativet er ekstremt funksjonsrikt og fleksibelt. Trebensstativ, ettbensstativ og vandrestav i ett er smart når du skal spare plass og vekt. Vi ville nok valgt den minste varianten, som kan ta 8kg belastning, da den bør holde for det aller meste, og gir lettere og mindre stativ og en bedre vandrestav. Kjøper du aluminiumsversjonen, som er tyngre og billigere, vil vi ikke anbefale å bruke beinet som vandrestav.

På lange fjellturer er dette en flott løsning, da du kan ha de delene du trenger lett tilgjengelig

Vi synes at noen av løsningene er litt dårlig implementert, og savner særlig en vanlig 1/4″ stativskrue på toppen av vandrestaven (men det finnes overgang) og innebygde ispigger. Det er mangler vi lett kan leve med når vi får så mye fleksibilitet i ett stativ.

Her ser du priser og tilgjengelighet for alle Travel Angel II-stativene.

Nikon1 V1, lite og hendig.

Mange hadde ventet lenge på et speilløst kamerasystem fra Nikon da Nikon 1 ble lansert i fjor høst. Noe som skulle konkurrere med Sony, Samsung, Olympus og Pentax var ventet. Noe som kunne bringe speilløse systemkameraer opp et nivå, så de var i stand til å konkurrere med speilreflekskameraene var det mange Nikon-brukere som ønsket seg.

Nikon 1 ble ikke noe av dette. Nikon valgte en nisje der de ikke må konkurrere direkte med andre og på sikt det er ikke sikkert man skal være så veldig skuffet.

Dette er Nikon 1
Systemet har en bildebrikke med en crop-faktor på 2,7. Det vil si at brennvidden på objektivet gir en bildevinkel som er den samme som en 2,7x større brennvidde gir på et fullformatkamera. Dette er en vesentlig mindre brikke enn på dagens speilreflekskameraer. Det gir en bra bildekvalitet til vanlig bruk, men vil ikke gi en bildekvalitet som kan konkurrere med kameraer med vesentlig større brikker under krevende forhold. Det er dette som skuffet mange forventningsfulle fotografer.

Men en mindre brikke gir et mer kompakt system. Mindre glasselementer gjør det lettere å lage god optikk og det gjør det lettere å lage lyssterk optikk. Det er derfor klare fordeler med små brikker, selv om systemet ikke noen gang vil bli en erstatning for speilrefleks.

De kameraene som er lansert til nå, V1 og J1, tar heller ikke sikte på noe slikt. De er modeller som er enkle i bruk, og laget for å få brukere opp fra kompaktkamera til systemkamera med alle de ekstra mulighetene det gir. Og tross en relativt liten bildebrikke, er den mye større enn på et kompaktkamera, og gir dermed høyere bildekvalitet.

Nikon 1 J1 uten objektiv, her ser du bildebrikken på 13.2 x 8.8 mm

Veloverveid løsning
Nikon har brukt ca 4 år på å utvikle systemet og har gjort nøye vurderinger rundt brikkestørrelse og fatning for å finne noe som vil fungere. Noe av grunnen til at de landet på denne brikkestørrelsen er naturligvis at de da ikke vil konkurrere med egne speilreflekskameraer. Hadde systemet satset på å konkurrere med Sony Nex, ville de samtidig konkurrert i speilrefleksmarkedet, som de allerede dominerer sammen med Canon. Det ville gitt små marginer for alle, dårlig butikk for speilreflekskameraer og et vanskeligere kameramarked totalt sett.

Ved å velge en løsning med mindre bildebrikke enn konkurrentene er Nikon alene i sin nisje. Det gir høyere marginer. Når de samtidig henter brukere fra kompaktkameramarkedet, der marginene er nesten null, og Nikon ikke er spesielt dominerende, vil det være et økonomisk smart trekk av dem.

Nikon 1 V1 og de tilhørende objektivene. Nikon speilrefleksobjektiver kan brukes med adapter.

Fordel for brukerne?
Men hva skal brukerne tenke. Vi som bruker utstyret til å ta bilder, bryr oss ikke så mye om produsentenes marginer, inntjening og konkurranse. Vi vil ha fett utstyr og store valgmuligheter. Det er allerede mange aktører med større bildebrikker. Der har vi allerede en konkurransesituasjon som gir oss spennende produkter og stort utvalg.

Ved at Nikon fyller en ny nisje, blir valgmulighetene våre enda større, da vi kan velge mellom flere brikkestørrelser på systemkameraet. Så egentlig burde vi være fornøyde.

Det også et element man kan tenke på at når Nikon og Canon er så totalt dominerende i speilrefleksmarkedet, er det kanskje sunt at de ikke kaster seg direkte inn i konkurransen mot de speilløse systemkameraene med stor brikke. Hadde de tatt det markedet også, hadde vi snart sett mange produsenter forsvinne. Nå er det i stedet åpent for flere, som er en fordel for oss brukere.

Grunner til å velge Nikon 1 (eller ikke)
Hvis man velger å kjøpe et Nikon 1, er det ofte ikke på grunn av bildebrikker og crop-faktorer, men på grunn av størrelse og funksjonalitet. Er du speilrefleksbruker og vil ha noe lite til de gangene du ikke orker å dra på utstyret, eller det ikke passer seg, er det viktig at kameraet fungerer bra. Nikon 1 V1 og J1 er kjappe og responsive med en lynrask autofokus, og små nok til å være et kompakt alternativ. Speilrefleksbrukere vil nok savne mer manuell kontroll på de eksisterende modellene.

Er du kompaktkamerabruker vil du få høyere bildekvalitet, og en del spennende funksjoner som høyhastighets video-opptak og seriebildeopptak med opptil 60 bilder pr. sekund. De er også enkle i bruk, så man ikke føler seg fortapt i knapper og valg. Men lommevennlig i forhold til kompaktkamera, er det jo ikke.

Nikon 1 J1 med 10mm f/2,8 pannekakeobjektiv.

Hva skjer i framtida?
Vi synes Nikon 1 er et spennende system. Framtidige hus kan bli mindre, få annen funksjonalitet, det blir større utvalg av objektiver og det kan utvikle seg til å bli en løsning for mange ulike brukere. Men hvis vi tar en kikk i krystallkula, er vi likevel litt bekymret på Nikons vegne.

Den dagen noen lager et kjapt, effektivt, ergonomisk, speilløst kamera med en så god elektronisk søker at en stor del av speilrefleksbrukerne ikke lenger ser noe poeng med speilet, begynner problemene. Da sitter Nikon tungt inne i et sterkt krympende marked, der marginene nødvendigvis går samme vei. Samtidig er de ikke i det voksende markedet for speilløse alternativer til speilrefleks, og de kan risikere å se noen andre overta deres hegemoni.

Det kan selvfølgelig godt være at Nikon sitter med et system med større bildebrikke på tegnebordet. Et system de kan få ut på markedet på ganske kort tid hvis det trengs. Men de vil likevel være avhengig av et utvalg objektiver for å få solgt det, og det kan ta tid å komme med. De risikerer derfor at andre produsenter overtar den dominerende rollen Nikon har hatt i årtier.

Når dette vil skje, vet vi ikke, men etter å ha sett hvor rask Panasonic GX1 er, hvor høy bildekvalitet Sony NEX 7 gir, hvor god optikk som finnes til Samsung NX og hvor god søker det er på Sony Alpha A77 er det ikke sikkert det er så langt unna. Da spiller Nikon høyt ved å ikke være i dette markedet.

Konklusjon
Vi tror dette systemet er bra for oss forbrukere. Vi har større mulighet for å få et system som passer oss bra, og det er mulig at flere kompaktkamerabrukere flytter seg opp og oppdager mulighetene som ligger i et systemkamera, noe vi vil se på som svært positivt. Hvis speilrefleksbrukere kjøper kameraet som et kamera nr. 2, så de oftere har med seg et noe å ta skikkelige bilder med, er det også bra.

Vi tror også at det er bra for Nikon på kort sikt, men er litt usikre på den langsiktige effekten for Nikon, men det overlater vi til Nikon å bekymre seg for.

Det har begynt å dukke opp bilder tatt med Olympus OM-D E-M5 på nettet. I og med at det er såpass mange av dem, må vi anta at Olympus mener at bildekvaliteten i firmware versjon 0,95 (som alle kameraene har), er slik den kommer til å bli. Vi har til og med sett offisielle bilder der ute, som er tatt med denne versjonen, noe som styrker teorien.

Problemet er at bildene er ikke bra.

Her er noen eksempler:

Bildet er av et naturlandskap. Utsnittet er tatt fra omtrent på midten av bildet. Detaljene er ikke veldig tydelige, og den mørke bakgrunnen ser ikke naturlig ut. Der er dynamikken alt for dårlig og nesten alle detaljer borte. Bildet er tatt på ISO 200.

Her er et portrett, der vi ikke kjenner ISO-verdien, men den er ikke høy. Huden ser mest ut som plast. Det virker overprosessert og det ser ikke naturlig ut.

Et makrobilde med små detaljer. Igjen er ikke bildet veldig skarpt. ISO 200, tatt fra midten av bildet. Dybdeskarpheten er liten, men dette utsnittet er fra fokus-planet.

Til slutt et litt spesielt eksempel. Det ser ut til å være tatt med ett eller annet kunst-filter. ISO 200.

Himmelen har så mye støy at det ikke er gøy engang. Kall det gjerne kunst, men det ser ikke bra ut.

Detaljer på bakken mangler i stor grad. Kunstfiltre kan være fint det, noen ganger, men når resultatet blir så dårlig som her, er det ikke det.

Vi forstår ikke hva de gjør
Det vi sitter igjen og lurer på er om Olympus faktisk leverer et kamera med så dårlig bildekvalitet som dette. Det er ikke normalt for dem å gjøre det. Riktignok har vi sett overprosessering på kompaktkameraene deres, men systemkameraene har aldri hatt slike problemer. Kan det være at firmwaren over hodet ikke er ferdig?

Dersom det er det siste som er tilfellet, lurer vi veldig på hvorfor de lar pressen publisere bilder tatt med det, og ikke minst hvorfor i all verden de selv legger ut bilder.

Vi er vant til at alt produsentene legger ut av skrytebilder er tilnærmet perfekte. Tatt under forhold som er optimale for kameraet og etterbehandlet av profesjonelle som vet hvordan de skal få bildene til å “poppe”.

Når vi nå ser dette, blir vi litt satt ut, for vi skjønner ikke hvorfor i all verden Olympus gjør det, eller hva det egentlig sier om bildekvaliteten på det endelige produktet.

Vi har, uten resultat, bedt Olympus om en kommentar.

Bildene kan du laste ned i full størrelse som en zip-fil så du kan vurdere dem selv.

Denne artikkelen er basert på vurdering av de bildene som finnes i Zip-filen. Vi vil ikke felle noen endelig dom over bildekvaliteten før vi har testet kameraet, eller i det minste sett anerkjente testeres resultater. Vi forventer kjent Olympus-kvalitet. Denne artikkelen er utelukkende skrevet fordi vi synes det hele var så merkelig.

Videoen er laget av Christian Johansson og filmet over Oslo.

Når du fotograferer kommer det ofte personer, biler eller andre ting inn i bildet som du ikke ønsker der.

I slutten av februar blir det demonstrert en app for mobiltelefonen, Scalado Remove, som tar flere bilder etter hverandre, slik at den har nok data til å kunne ta bort elementer fra det bildet du helst vil ha.

Her er en demonstrasjonsvideo.

Portrett med spesiell fokus

Lensbaby har i flere år tilbudt spesielle objektiver der du kan vri fokusplanet for kreativ fotografering.

I dag har de lansert noe som likner på et tradisjonelt objektiv. Det er en 80mm f/2,8 med 12-blads blender. Det er likevel ikke helt tradisjonelt.

Lensbaby Edge 80 må monteres i et annet Lensbaby-objektiv (Composer Pro, Composer, Muse, Control Freak eller Scout). Når objektivet er montert, har du mulighet til å vri på fokusplanet og leke seg som du har hatt tidligere.

Edge 80 skal være svært skarpt i det området som er i fokus, og hvis du ønsker det, kan det benyttes som et helt vanlig objektiv.

Vi har ikke fått informasjon om pris og leveringsstart i Norge, men i USA får den en pris på $300.

Edge 80 montert i Composer Pro.