Vi har gjort en rask test av Vector Mount for GoPro. Det er et monteringssett for bil. Det som gjør det unikt er at det alltid peker mot vinden. Det betyr at når du for eksempel svinger, så får du en mye jevnere sving på kameraet enn du ville fått med et fastmontert kamera.

I veldig høye hasigheter, som på motorvei, opplevde vi litt vibrasjoner i kameraet, men ikke egentlig særlig sjenerende. På vanlige veier ble resultatet helt supert. Se videoen her for en demonstrasjon.

Vi tester Samsung NX300.

Før jul testet vi fire speilløse systemkameraer i mellomklassen. Nå har Samsung oppgradert sin modell fra den testen, og selv om utsiden er ganske lik, er det ganske mye nytt inni.

La oss se hva det innebærer i praksis.

Kamerahus

Byggekvalitet
Samsung NX300 er helt tydelig i samme familie som forgjengeren, NX210. Designen er svært lik, selv om det er enkelte forskjeller.

Kvalitetsmessig kjennes de ganske like ut, men den nye finishen som ser ut som skinn gir et litt mer eksklusivt uttrykk. Det virker godt skrudd sammen og knapper og hjul er faste og tydelige i responsen.

Ergonomi
Kameraet ligger godt i hånden – kanskje best av de speilløse som ikke forsøker å se ut som et speilreflekskamera. Grepet er litt tykkere enn på forgjengeren,  og tommelen har fått bedre støtte.

På toppen av kameraet, bak utløseren finner du det eneste hjulet for å endre innstillinger. Som før ligger det litt rart plassert, men fungerer bra når du holder kameraet med begge hender, slik du bør. Det hadde likevel fungert bedre om det lå foran utløseren.

Samsung har valgt å ta bort hjulet som lå rundt fireveiseknappen på baksiden på NX210. Vi kjenner ikke grunnen, og synes det er litt synd, men hjulet som lå der var litt slapt i responsen, og lett å stille på ved et uhell, så det er kanskje like greit. To hjul er praktisk når man for eksempel fotograferer med full manuell eksponering og vil endre både lukker og blender. Nå må du holde inne knappen for eksponeringskompensasjon mens du snur på pekefingerhjulet for å endre blenderen i manuell modus.

Til gjengjeld har fireveisknappen blitt bedre. Nå er det faktisk fire separate knapper, og de er mye tydeligere i responsen enn på forrige versjon.

På siden av tommelstøtten ligger det en egen video-knapp. Den nye plasseringen liker vi godt. Den er fortsatt lett tilgjengelig, men ikke lett å trykke på ved en feil.

Størrelse
Fordi skjermen nå er vippbar, har hele kameraet blitt litt tykkere enn forgjengeren. Liker du kameraene dine tynnest mulig, er ikke dette så bra, men den nye skjermen er i mange tilfeller en stor fordel, og det har også gitt et noe bedre grep, så vi klager egentlig ikke. Samsung kommer nok aldri til å lage de minste speilløse kameraene i noe tilfelle.  Til det har de for stor bildebrikke og for stor registeravstand.

Målene på NX300 er 122 x 63,7 x 40,7mm og en vekt på 284g (uten batteri og minnekort). Dette er opp fra 116,5 * 62,5 x 36,6mm og 222g. Den ekstra størrelsen har gjort det mulig å plassere stativfestet sentrert under objektivet, slik at du ved panorering på stativ får en riktigere bue.

Skjerm

Skjermen på NX300 er ny. Ikke bare har den vokst fra 7,5cm til 8,4cm, men oppløsningen er økt og den har blitt trykkfølsom. Det er fortsatt en AMOLED, nå med oppløsning på 800 x 480 piksler. Den viktigste forbedringen er nok likevel at den er vippbar 90° opp og 45° ned.

Skjermen er bredere enn forgjengeren, og er nå i 16:9-format. Det gir full dekning ved videoinnspilling, mens du med stillbilder har litt svart på kanten, så det er plass til flere ikoner uten at du dekker søkerbildet. Det er også i bredden de ekstra pikslene har kommet. Det betyr at bildet på skjermen ser svært likt ut som på NX210. Men siden vi hadde lite å utsette på skjermen på NX210, er ikke det negativt.

Batteri

Batterikapasiteten har ikke endret seg fra forgjengeren og er fortstatt på 320 bilder, noe som er ganske gjennomsnittlig for denne typen kameraer. Vi kunne godt ønsket oss mer – hvis du fotograferer intensivt, holder ikke batteriet en hel dag.

Samsung har valgt å utelate batterilader, og i stedet utstyrt kameraet med en standard Micro-USB-port du kan lade kameraet gjennom. Det er enkelt, for det er alltid en slik tilgjengelig, og kabelen for å lade telefonen ligger vanlgivis framme. Da er det bare å plugge inn kameraet. Men trenger du flere batterier, får du ikke ladet ett batteri mens du bruker det andre.

Batteriet er festet med en festeklips under et bra batterilokk, så du bør ikke få problemer med dette. Under samme luke finner du også plass til et vanlig SD minnekort.

Funksjoner

NX300 har alle de vanlige funksjonene du finner i kameraer i denne prisklassen. Her er alle manuelle, halvmanuelle og helautomatiske funksjoner. Det er effektfiltre og motivprogrammer som alle kameraer har i dag.

I følge manualen skal det være en HDR-funksjon som tar to bilder med ulik eksponering, og setter dem sammen til ett bilde som gjør både høylys og skygger riktig eksponert. Denne funksjonen er grået ut og vi får ikke valgt den i menyen.

Blant motivprogrammene finner du en panoramafunksjon som er enkel og grei og fungerer slik den skal.

En ting som skiller seg ut er at korteste lukkertid er 1/6000 sekund. Dette er kortere enn på andre kameraer i denne klassen, og  er nyttig i sterkt lys, og du trenger å operere med svært store blenderåpninger.

Noe som ikke egentlig er en funksjon, men likevel viktig å ta med i vurderingen av kameraet, er at det følger med en fullversjon av Adobe Lightroom 4. Dette er det ledende programmet for arbeidsflyt, justering og arkivering av bilder og anbefales å bruke for å få det meste ut av bildene dine.

Video
Videofunksjonen er ganske vanlig. Det som skiller den fra mange andre er kanskje at du kan ta opp 1080/50p. Dersom du setter kameraet i blenderprioritet, kan du også styre blenderåpningen mens du filmer – selv om den ikke er trinnløs, og dermed lett gir «hopp» i eksponeringen. Det er ikke tilkobling for ekstern mikrofon og du kan ikke styre opptaksvolumet manuelt.

3D
Samsung har lansert et 2D/3D-objektiv, som til vanlig er en 45mm f/1,8, men der du med en bryter kan gjøre det om til et 3D-objektiv med to separate baner som gir to litt ulike bilder. På den måten kan du ta opp bilder og video i 3D uten å måtte ha med deg et dedikert objektiv. Dette er den smarteste løsningen for 3D vi har sett til nå. Bruker du 3D-funksjonen mister du manuell kontroll.

Wi-fi
Noe av det Samsung framhever mest med dette kameraet er Wi-Fi-funksjonen. De har lagt inn en lang rekke muligheter i den, og gjort den lettere å styre. Ved hjelp av en app på telefon eller nettbrett kan du nå ikke bare fjernstyre kameraet, men du kan overføre bilder direkte til enheten, eller rett videre til skylagring, sosiale medier eller annet. Du kan også sette opp automatisk sikkerhetskopiering til en PC når du er på et trådløst nett du selv har satt opp.

En funksjon vi liker er at når det kommer nytt internprogram, får du beskjed om det i kameraet (dersom du er koblet til et nettverk). Du kan ikke oppgradere internprogrammet trådløst (dette er av sikkerhetsgrunner), men du får beskjed om at det er tilgjengelig, og kan koble kameraet til en PC for å ordne det der.

Disse funksjonene fungerer slik de skal, og når nettbrettfunksjonene nå er samlet i én app (i stedet for to som før), har det hele blitt ganske smidig. Rekkevidden på nettverket er relativt begrenset, slik det er på alle kameraer. Det er for å ikke bruke opp batteriet alt for fort.

NX300 har støtte for NFC (Near field communications), så hvis du har en telefon eller nettbrett som også støtter det, kan du holde enhetene inntil hverandre, og så kobler de seg automatisk opp mot hverandre. Enklere enn det blir det ikke.

Autofokus

Autofokusen på kameraet er rimelig rask, og noe raskere enn på forgjengeren, men forskjellen er ikke veldig stor. Kameraet har fått hybrid-AF, det vil si at den bruker fasedetekteringsfokus for å finne ut hvilken retning den skal fokusere, og kontrastfokus for å finne riktig fokus. Fasedetekterings-delen er ny, og ligger som egne sensorer på bildebrikken.

Følgefokusen er fortsatt ikke velegnet til sportsfoto, men den har blitt ganske mye raskere enn på NX210.

Autofokuspunktene er fordelt over hele bildeflaten, med 105 fasedetekteringspunkter og 247 kontrastfokuspunkter. Sammen med en ny bildeprosessor skal dette gi en autofokushastighet på ned i 0,08s i følge Samsung. Dette har vi ikke tall på, men i den virkelige verden er det nok noe lenger enn dette.

Hurtighet

Kameraet starter opp rimelig raskt. Det er oppgitt til 0,9 sekunder. Vi mistenker at det er litt lengre enn det, men ikke så mye. Du skal være svart rask på labben for å føle at du må vente når du slår på kameraet.

Seriebildehastigheten er oppgitt til 8,6 bilder pr. sekund, og det er også omtrent den hastigheten vi oppnår. I våre tester. Det er en hastighet som gjør det lett å fange akkurat det øyeblikket du ønsker. Dessverre er bufferen litt for liten, slik at det ikke er plass til så mange bilder. Dermed må du time det veldig nøye når du setter i gang seriebilder i denne hastigheten. Du får plass til ca 11 bilder i høyeste JPG-kvalitet. Går du over til RAW eller RAW+JPEG stopper kameraet etter ca 5 bilder. Vi hadde ønsket oss en betydelig større buffer her.

På forrige modell, stoppet kameraet helt opp mens det tømte bufferen. Det har heldigvis Samsung gjort noe med, så nå kan du bruke kameraet mens det skriver til minnekortet. Hvis du fortsetter å ta bilder når bufferen er full, går bare hastigheten ned, men du kan fortsatt ta bilder. På den måten har du et funksjonelt kamera hele tiden. Dette var det viktig at de fikk orden på.

Brukervennlighet

Brukervennligheten avhenger av hvem som bruker kameraet. Dette er et kamera som er tilpasset litt erfarne brukere, samtidig som berøringsskjermen gjør det lett forståelig å navigere, selv for nybegynnere.

Et godt utvalg av knapper gjør at du kan endre de innstillingene du trenger uten å gå inn i menyer, og det er både en programmerbar Fn-knapp på kameraet, og Samsungs egne iFn-knapp på objektivet.

iFn-knappen aktiverer en eller flere innstillingsmuligheter. Som standard, ligger det 5 funksjoner der. Du aktiverer dem ved å trykke gjentatte ganger på iFn-knappen, og vrir på «fokusringen» på objektivet for å endre verdi. Det gjør det svært enkelt og kjapt å endre ting som blender, ISO-verdi, lukkertid, eksponeringskompensasjon, hvitbalanse og annet. Du kan velge inntil fem funksjoner.

Du har også mulighet for å tilpasse enkelte andre knapper på kameraet for å få det til å fungere slik du ønsker.

I og med at kameraet er større enn en del andre modeller, er det også bedre plass til knapper og fingre. Det gjør NX300 litt bedre å bruke.

På toppen finner du en knapp for å styre det trådløse nettet. Også her kan du velge hvilken funksjon som skal aktiveres når du trykker på knappen. Kameraet har en rekke trådløse funksjoner, og den du bruker mest kan du legge lett tilgjengelig her.

Som nevnt lenger opp, kunne vi tenke oss ett ekstra hjul, og at de var litt bedre plassert enn det som er der nå.

Menyene kan du få på norsk, selv om det kanskje ikke er veldig fotokyndige folk som står bak oversettelsen. Du finner for eksempel et valg som heter «Drift». Det er oversatt fra engelsk «Drive», altså hvor vidt du skal ta enkeltbilder, seriebilder eller bruke selvutløser. Rett nedenfor finner du det gode norske ordet «Dynamic Range» som gir deg alternativene «Av», «Dynamisk omfang+» og «HDR». Alternativ 2 beskrives som «Korrigerer tapet av skarpe detaljer». Vi skjønner ikke helt hva det betyr, men det er sikkert en fin funksjon. Stort sett går det greit, men noen ganger kan det være lettere å forstå de engelske menyene.

Når du blar deg til et alternativ i et menypunkt, får du etter hvert opp en beskrivelse av dette alternativet. Vi synes det tar litt for langt tid før det dukker opp, og at det dekker for mye av menyen, så du ikke alltid ser hvilke andre alternativer du har tilgjengelig. Her bør Samsung endre litt på layouten.

Bildekvalitet

Bildekvaliteten på dette kameraet her helt på høyde med,  alle sammenliknbare modeller. Noe av æren for dette får kit-objektivet som er noe av det beste du får av slike. Samsung har også mye annen god optikk til systemet sitt.

Hvis vi sammenlikner med forrige modell, NX210, så bør en ny bildebrikke og en ny prosessor åpne for høyere bildekvalitet.

NX300 (tv) og NX210. ISO 100, samme eksponeringsverdier.

Det er lite som skiller. Dersom vi ser nøye etter, er bildet fra NX210 kanskje ørlite grann skarpere enn fra NX300 til og med. Begge bildene er tatt fra RAW-bildene, og er ubehandlet.

Etter hvert som lyset blir svakere og ISO-verdiene høyere, blir forskjellene større. Da ser vi også at NX300 har overtaket. Opp til og med ISO 800 er det vanskelig å se forskjell. Her viser vi sammenlikningsbilder fra ISO 1600 og oppover.

NX300 (tv.) og NX210. ISO 1600.

NX300 (tv.) og NX210. ISO 3200

NX300 (tv.) og NX210. ISO 6400

På ISO 6400 får NX300 overtaket. Her ser vi at NX210 bommer på farger og detaljene forsvinner.

NX300 (tv.) og NX210. ISO 12800

På ISo 12800 er ikke lenger bildet fra NX210 videre brukbart. Fargene er nesten borte, og de som er der er ganske feil. I tillegg er det lite detaljer igjen. NX300 har fortsatt svært gode farger selv om det også her begynner å gå utover detaljene.

NX300 kan presses til ISO 25600, men da er det veldig lite detaljer igjen, selv om fagene også her klarer seg bra.

Alle overstående bilder er tatt rett fra RAW-filene. I JPG ville vi sett mindre støy, men også dramatisk mindre detaljer.

NX300 (tv.) og NX210. ISO 12800. JPG

På de høyeste ISO-verdiene ser vi særlig at fargene er veldig mye bedre enn på forrige versjon. Det er også mer detaljer og mindre støy.

Vi har forsøkt å finne forbedringer i dynamikkomfanget. Vi har ikke målemetoder, og må basere oss på visuell inspeksjon av bilder. Vi klarer ikke få finne noen forskjeller på det området.

En litt pussig ting vi oppdaget, er at bildene fra NX300 blir lysere enn bildene fra NX210 med samme eksponering. Hvis du ser på bildene over, er det gjennomgående på dem. Vi så det samme ute i dagslys også. Selv når vi brukte det samme objektivet, var forskjellen der. Den er ikke voldsom, men synlig når man ser etter. Den eneste forklaringen vi kan gi, er at ISO-verdiene er justert litt opp, slik at NX300 er litt mer lysfølsomt enn NX200 på samme ISO-verdi. En mer følsom bildebrikke kan forklare det, men da vil produsenten normalt skru ned forsterkningen av signalet tilsvarende, slik at man får det samme resultatet med samme eksponering. De kunne alternativt justert lysmåleren, slik at man fikk likt bilde, men med en annen eksponering. Det er ikke sikkert dette er noe negativt. Det kan godt være at forrige versjon var litt vel konservativ i eksponeringen, og at man derfor får bedre resultater med det nye kameraet. Mye tyder på det.

Fargegjengivelsen er stort sett meget presis, og selv i vanskelig kunstlys klarer autohvitbalansen brasene. Det hender at bildene er litt gulere enn i virkeligheten. Det gir litt varmere bilder som i de fleste tilfeller

CMOS-brikken i kameraet har et lavpassfilter, så man er lite plaget med moiré. På vanlige motiver klarte vi ikke å framprovosere dette.

Konklusjon

Samsung NX300 er et svært velfungerende kamera på de aller fleste områder, og det er godt å se at Samsung har gjort såpass mange endringer når de først skulle oppdatere.

Noe av det som irriterte mest på forrige modell var at kameraet stoppet opp når det skrev til minnekortet. Dersom du fotograferete i RAW+JPG tok det flere sekunder uten at du fikk gjort noe som helst, etter hvert bilde du tok. Det er nå rettet på, og dermed har vi et kamera som er mye behageligere i daglig bruk.

Den andre tingen vi kritiserte, var litt høyt støynivå når ISO-verdien ble skrudd opp. Her har det blitt litt bedre, men det er fortsatt ikke helt på høyde med de beste. Spørsmålet er hvor mye dette har å si. Du har svært mange piksler til rådighet, og viser du bildene for eksempel på en TV, bruker du bare 1/10 av pikslene i bildet. Det betyr at støyen også blir mye mindre synlig, og du bør kunne bruke bilder tatt på svært høye ISO-verdier uten at det blir plagsomt. Den største forbedringen på bildefronten er nok at fargene holder seg presise også på de høyeste ISO-verdiene. Det gjør bildene mye mer brukbare.

De nye Wi-fi-funksjonene er nyttige for mange, og liker du å dele bilder, vil dette være et godt argument for å velge NX300. Vi har ikke sett noe kamera med bedre utnyttelse av nettverk enn dette.

Vi er ikke helt fornøyd med at et hjul har forsvunnet, eller med plasseringen av det gjenværende hjulet. Til gjengjeld liker vi den vippbare berøringsskjermen veldig godt. Det gjør det mye lettere å fotografere i vanskelige vinkler.

Vi skulle ønske den norske oversettelsen av menyene var bedre. Det er nok ikke noe problem, men mer et hjertesukk fra en som er glad i språket vårt. Når man heller velger å ha menyene på et fremmedspråk, sier det litt om kvaliteten på oversettelsen.

Kameraet er solid bygd og er estetisk fint å se på. Det har ergonomi som vil fungere både for nybegynnere og erfarne brukere. Størrelsen gjør kameraet godt å bruke, samtidig som det er langt mindre enn noe speilreflekskamera. Et mindre kamera ville vært mindre godt å bruke, så du må vurdere hva du selv prioriterer.

Vår vurdering er at Samsung med NX300 har klart å lage et kamera som er i nærheten av det perfekte familiekameraet. Det kan lett brukes av alle, uavhengig av erfaring, størrelse, alder og motivvalg.

Og få tips til å bruke det riktig.

For et år siden var saken ganske grei. Trengte du et action-kamera, og kjøpte et GoPro, tråkket du ikke veldig feil. Alternativet var stort sett Contour, som heller ikke ble feil valg.

Siden den gang har to vesentlige aktører komme på markedet: Sony og JVC. Begge har lang erfaring med video og begge har muskler. Det bør vekke GoPro og Contour

GoPro Hero3 Black Edition

Action-kameraer er hovedsakelig av to typer – de som kommer med et beskyttende hus rundt, slik som GoPro og Sony og de som ikke gjør det, slik som Contour og JVC. De første tåler nok mer juling og du kan dykke med dem. De andre har nok litt bedre betjening, det blir mindre dugg på frontlinsa og lyden kan bli bedre.

La oss ta en kikk på noen av de mest interessante modellene.

GoPro Hero3 Black Edition
Dette er den nye toppmodellen til markedslederen. Den har utmerket videokvalitet og antakelig det mest omfattende tilbehøret. Det kan monteres over alt. Du kan koble på LCD-skjerm, eller styre enheten fra en smarttelefon. Noen misliker den firkantede formen, men det gir fleksibilitet ved montering. Hero3 er vanntett til 60m med medfølgende hus. I tillegg til full HD kan det ta opp video i 720p med inntil 120 bilder pr. sekund, så du kan spille av i langsom fart. Festet på huset er svært fleksibelt og kan vippes 180 grader så det peker dit du ønsker.

GoPro Hero3 Silver Edition

Dette er i stor grad samme kamera som GoPro Hero2, men har fått noen små oppdateringer. Det er en prisklasse ned fra Black edition. Du får ikke høyhastighets video-opptak i mer enn 720p, det følger ikke med fjernkontroll, det yter ikke like bra i dårlig lys, og du har ikke mulighet for opptak i UHD (4K). Ellers er kameraene i stor grad like. Se mer informasjon om dette her.

Sony HDR-AS15

Sony HDR-AS15
Sony-kameraet gir også utmerket bildekvalitet. Det har et enkelt grensesnitt og menyer som fungerer. Egen mikrofoninngang og standard stativfeste er fint, men begge deler blir utilgjengelig når du setter på huset utenpå, dessverre. Det største ankepunktet mot Sony er at objektivet ikke kan vris, slik at hvis du ikke monterer kameraet helt rett, blir alle opptakene skjeve.

Monteringsutstyr er nå på plass, selv om det kanskje ikke er samme utvalget som til de andre merkene ennå. Vi forventer at det kommer med i tiden framover. Kameraet kan styres via Wi-Fi

Contour +2

Contour+2
Contour har vært på markedet lenge med et kompakt og stilig kamera med enkel betjening. Den nye versjonen leveres med undervannshus du kan bruke for ekstra beskyttelse eller dykking, men det fungerer godt uten til vanlig action-bruk. Objektivet kan vris 270 grader, så du slipper skjevt bilde uansett hvordan du monterer det. En laserpeker viser hvor kameraet er siktet inn og GPS kan geotagge opptakene dine. Kameraet kan styres fra telefon via Bluetooth, men kameraet mangler skjerm.

Tips til bruk av action-kameraer

• Monterer du kamera på hjelmen, pek det litt oppover. Du vil ofte følge med på bakken nedenfor deg, men da mister du lett horisonten i bildet. Pass på at du får med den. Monter kameraet på toppen av hjelmen, eller ganske langt fram på siden, så unngår du å få med hjelmen i bildet.
• Mange foretrekker å montere kameraet på brystet. Pass da på at du ikke får med for mye armer.
• Alle kameraene kan styres fra telefonen. Bruk det for å stille inn kameraet riktig før du starter.
• Ett batteri er ikke nok. Særlig ikke hvis det er kaldt i været. Kjøp et ekstra batteri, og oppbevar det varmt, inntil kroppen når du ikke bruker det.
• Kameraene har ekstrem vidvinkel, som gjør at det er vanskelig med nærbilder av andre. Men selv en ganske liten person i bildet vil gjøre videoen mer spennende.
• En lang sekvens fra samme vinkel blir fort kjedelig. Det er derfor smart med ulike kameraposisjoner. Det kan du enten få til ved å bruke flere enn ett kamera, eller gjenta det du gjør en eller flere ganger, og flytte kameraet mellom hver gang. Da kan du etterpå klippe sammen dette så det ser ut som du har flere kameraer.
• Enda bedre blir det hvis du kan ha en annen person til å filme deg med et vanlig videokamera.
• Ha alltid en pusseklut tilgjengelig. Når det regner, snør eller spruter kan det lett komme ting foran objektivet som må bort. Med en liten mikrofiberklut fjerner du det lett i fart.
• Hvis videoen skal vises til andre, er det viktig å klippe den. En sju minutter lang video som viser at du kjører ned en lang bakke er ikke spennende for folk flest. Vær derfor streng med klippingen.
• Hvis du vil redigerer raskt og enkelt, kan du overføre videoen til en iPad og redigere i iMovie på stedet. Da kan du ha en video klar på svært kort tid, og legge den ut på nettet samme dag.

Veskeprodusenten lanserer Mirrorless Mover-serien.

Mirrorless Mover 10

Markedet flommer over av kameravesker i alle størrelser, og fasonger. De aller fleste av dem er laget enten for speilreflekskameraer eller kompaktkameraer. Utvalget til speilløse systemkameraer har vært magert.

Det har Think Tank nå gjort noe med, og introduserer Mirrorless Mover, en serie vesker beregnet nettopp på speilløse systemkameraer.

Serien kommer med vesker i 4 størrelser.

Mirrorless Mover 5, 10, 20 og 30i. Alle har flapp som dekker åpningen, og en glidelåslomme foran. Det er også lommer på siden, og en intern lomme i lokket. Flappen har bærehåndtak i tillegg til at det naturligvis er med skulderrem.

Veskene er værbeskyttet, men det følger også med regntrekk til riktig våte dager.

Mirrorless Mover 5 egner seg til små kameraer, stort sett de uten søker, og ett objektiv montert på.

Mirrorless Mover 10 har plass til litt større hus, slik som Olympus OM-D og en eller to objektiver.

Mirrorless Mover 30i

Mirrorless Mover 20 har plass til de større kamerahusene og to til tre objektiver

Mirrorless Mover 30 huser de største husene, to til fire objektiver og et 10 tommers nettbrett. Du kan alternativt putte et lite speilreflekskamera og to til tre objektiver oppi.

Vi har ikke norske priser klare, og det vil nok ta noen måneder før produktene er i salg.

Mange har ventet lenge. Nå er ventingen (snart) over.

I februar 2011 annonserte Canon at de var i gang med utviklingen av en 200-400mm f/4L IS USM med innebygd 1,4x telekonverter.  Siden den gang har vi gått og ventet på dette objektivet, og ryktene har gått om når det skulle komme.

Under OL i fjor var det noen få fotografer som hadde fått låne et eksemplar, og da så vi objektivet for første gang i bruk. Det var altså ingen hemmelighet lenger, men det var fortsatt ikke offisielt lansert.

Det blir det derimot i dag, og objektivet er nå offisielt, etter over to års venting.

Det dreier seg altså om en zoom for profesjonelle fotografer som dekker det lange tele-området.

Mange av spesifikasjonene kan man lese ut av navnet på objektivet, EF 200-400mm f/4L IS USM Extender 1.4x. Det dekker brennviddene fra 200-400mm, har f/4 som største blender, har USM-motor, bildestabilisator og innebygd 1,4x Extender.

Extenderen (telekonverter) kan man velge å koble inn eller ikke. Det er visst en svært enkel prosess. Kobler du den inn, blir objektivet en 280-560mm f/5,6.

Vi vet ikke hvorfor det har tatt så lang tid å få ut dette objektivet, men vil anta at Canon nå kan presentere et ganske enestående produkt. Slike forsinkelser pleier bare å komme på de aller beste produktene, der produsenten vil være helt sikker på at dette er av ypperste kvalitet.

Extenderen stikker litt ut på siden, og kobles inn ved å skyve på en bryter.

Objektivet er laget for å fungere godt til video-opptak. Blant annet kan du forhåndsdefinere et fokuspunkt der den automatisk vil stoppe.

Værbeskyttelse er naturligvis på plass, men det er vanskelig å se nøyaktig hva det betyr. Canon skriver at «(værbeskyttelsen) gjør det mulig å bruke objektivet i krevende værforhold.»

Vi er ikke skremt av størrelsen eller vekten. Den er 366mm lang, 128mm i diameter og veier 3620g. Minste fokuseringsavstand er 2m og største forstørrelse er 0,15x. Objektivet har innebygd fokusbegrensning, så du kan velge om du kun vil fokusere mellom 2m og 6mm, fra 6m til uendelig, eller i hele fokusområdet.

Norsk veiledende pris er satt til 107 000,- kroner.
De første eksemplarene kan antakelig leveres i slutten av mai, men volumet vil være lite, så bestill nå, dersom du vil ha en før sommeren.

32mm f/1,2 gir deg gode portrettmuligheter med Nikon 1.

Nikon lanserer i dag 1 Nikkor 32mm f/1.2 – et objektiv spesielt beregnet på portretter. Den store blenderpåningen gir deg begrenset dybdeskarphet.

f/1,2 er en meget stor blender, men på så kort brennvidde gir den likevel ikke samme kontroll over dybdeskarpheten som du ville fått på 85mm objektiv på et fullformatkamera (som gir samme bildevinkel og perspektiv). Det bør uansett holde til vanlige portretter.

Objektivet er det første til Nikon 1 som har Nikons «Nano Crystal Coating» som reduserer ghosting og linserefleksjoner. Det har også Silent Wave Motor (SWM) for rask og lydløs fokusering.

Hvis du har planer om å ta portrettbilder på 17. mai, kan du faktisk rekke det med dette objektivet. Det skal komme i salg allerede i dag. Prisen er satt til 6990,- kroner.

Gir lavere konstrast og fargemetning for å forenkle etterbehandlingen.

Når du tar opp video baserer du deg ofte på å etterbehandle opptaket. Da vil du ha mest mulig spillerom for å sette kontrast og farger. Den nye bildestilen setter derfor en ganske moderat kontrast og fargemetning slik at du har mer å jobbe med i etterkant. Bildestilen blir tilgjengelig for alle Canon systemkameraer.

Bildestilen har fått betegnelsen Video Camera X-series-look, da den gir omtrent samme utseende som opptak fra 1Dx. Det blir dermed mye lettere å blande opptak fra ulike kameraer og gjøre etterbehandlingen felles for alle klippene.

Bildestilen kan også brukes på stillbilder hvis du skulle ha ønske om det.

I skrivende stund er den ikke klar til nedlasting ennå, men i løpet av dagen regner vi med at den dukker opp på http://software.canon-europe.com/

Når fargemetning og kontrast er lavere, er det lettere å få et godt resultat i etterbehandlingen.

Magic Lantern kan endre hele videomarkedet.

Speilrefleksvideo slo gjennom som et seriøst alternativ til tradisjonelle videokameraer med Canon EOS 5D Mark II. Det kameraet ble brukt i store produksjoner over hele verden.

Dette ga Canon vann på mølla, og introduserte en egen serie med EOS-modeller, rettet mot video – Cinema EOS. Dette er relativt kostbare greier, og videofilming med vanlige speilreflekskameraer er derfor fortsatt utbredt.

Det uavhengige selskapet Magic Lantern har satt seg fore å forbedre funksjonene på mange Canon speilreflekskameraer, og ikke minst videofunksjonene. De har tidligere laget programmer som gir focus peaking, masse manuelle innstillingsmuligheter og valg av ulike videokvaliteter og -oppløsninger.

Men nå har de virkelig gjort det helt store. De har klart å hente ut en kontinuerlig strøm av video i RAW-format fra EOS 5D Mark III! Denne videostrømmen har langt høyere detaljnivå og dynamikkomfang enn det du får ut av kameraet i dag. De som har prøvd det mener at kvaliteten også  er høyere enn fra EOS C300.

Foreløpig er høyeste oppløsning 1920 x 850 ved 24 bps. Går de høyere enn det, er det kun kortere videosnutter som kan tas opp. Men ved denne oppløsningen får man fantastisk kvalitet.

Nedenfor ser du to videoer. Den øverste er tatt opp i det nye RAW-formatet. Den nedenfor er det vanlige H.264-formatet. Se forskjellene i detaljer og dynamikk.

Dette er ikke programvare som er godkjent av Canon på noen måte, men du trenger heller ikke installere den permanent i kameraet, så man risikerer lite ved å prøve bruke den.

Opptakene tar ca 3MB pr. bilde, altså rundt 72MB pr. sekund, så du trenger høy lagringskapasitet. I tillegg må du ha et svært raskt CF-kort, minst 1000x for at det skal fungere.

Kan endre markedet
Men dette er ikke bare kult, det kan også endre hele markedet. Selskapet Black Magic har tilbudt denne funksjonen, men de brukere en mindre bildebrikke og generelt svakere maskinvare, noe som også gir litt dårligere resultater. Canon har 1Dx, et speilreflekskamera beregnet på videoopptak, som koster over 90 000 kroner, og ikke støtter RAW, og som nevnt, bør 5D Mark III nå også gi høyere kvalitet enn EOS C300 som er et dedikert videokamera.

I hvilken grad dette kommer til å kanibalisere Canons egne videokameraer eller ødelegge for Black Magic er for tidlig å si . Det kommer nok an på om Magic Lantern klarer å få full HD ut av kameraet. Klarer de det, vil nok mange velge 5D i stedet for både Black Magic og Canons egne, dyrere varianter.

Det høres ut som en dårlig løsning både for Canon og Black Magic, men en veldig god løsning for dem som trenger topp kvalitet på opptakene sine men ikke kan eller vil betale brorparten av en årslønn for å få det.

Samtidig er det ikke sikkert at det er så ødeleggende for produsentene, siden det kan gjøre at flere får øynene opp for hvilken kvalitet som er mulig. Det vil presse produsentene til å tilby mer, samtidig som det vil øke kundegruppen.

Dette viser også at det er mye vi kan gjøre med video i full HD, så vi kan vente litt lenger med å skifte til ultra HD (4k) med de kravene det stiller til båndbredde, skjermstørrelse og alt annet.

Kilde: Petapixel.com, eosHD.com

Synes du de speilløse systemene har lite tilgjengelig optikk? Tro om igjen.

Når man lager et nytt kamerasystem, er utfordringen vanligvis at det ikke finnes objektiver til det. Ingen vil kjøpe et system det ikke finnes objektiver til, og ingen vil lage objektiver til et system uten brukere.

Olympus-objektiver passer rett på Panasonic-kameraer.

Åpne systemer
Produsenter av speilløse kameraer har løst dette på to måter. Den første måten er det åpne systemet MicroFourThirds, som hvem som helst kan slutte seg til. Det gjør at objektiver til ett kamera kan brukes på et kamera av annet merke som følger den samme standarden.

Både Olympus og Panasonic bruker dette systemet, og det gjør at Olympus-objektiver kan brukes på Panasonic-kameraer og motsatt. Det er også lettere å få tredjepartsprodusenter til å lage objektiver for systemet. Sigma lager objektiver for dette systemet, og Carl Zeiss har varslet at de vil gjøre det.

Adapter for å sette Canon EF- og EF-S-optikk på EOS M.

Overganger
Den andre måten å løse utfordringen på er å se til at nok optikk er tilgjengelig ved lansering. Nesten alle produsentene tilbyr overganger som lar deg bruke annen optikk på kameraene deres. Særlig gjelder dette speilrefleksobjektiver fra samme produsent.

Det gjør at Canon EOS M kan bruke alle Canon EF- og EF-S-objektiver. Nikon 1 kan bruke Nikon FX- og DX-objektiver. Sony NEX kan bruke Sony Alpha-objektiver. Olympus og Pentax kan bruke FourThirds- og gamle OM-objektiver. Pentax K01 kan bruke Pentax-objektiver uten noen form for overgang, mens Pentax Q bruker en overgang. Fujifilm har ikke egne speilrefleksobjektiver, men lager en adapter for å bruke Leica M-objektiver (eller andre objektiver med M-fatning, som for eksempel Voigtländer).

Det finnes også en rekke uavhengige produsenter av slike overganger, så du kan bruke omtrent hva det skal være av optikk på de fleste systemer, dersom du får tak i riktig overgang. Dersom du bruker overganger til andre produsenters objektiver, mister du nesten alltid autofokus.

Hva med andre veien
Så tenker du kanskje at hvis man kan sette Canon EF-optikk på en EOS M, så må man vel kunne sette EF-M-optikk på en vanlig EOS, eller hva med Canon-optikk på en vanlig Nikon. Det bør åpne mange muligheter. Dessverre er det ikke så enkelt.

Grunnen til det er noe som heter registeravstand. Det er avstanden fra metallringen på kameraets objektivfatning og inn til bildebrikken. På et speilreflekskamera må denne avstanden være ganske stor for å få plass til speil som kan vippes opp. Dette trenger man naturligvis ikke på speilløse systemkameraer, som dermed kan lages mye slankere.

Her ser du forskjellen på registeravstand (Flange Back) på et speilreflekskamera og et speilløst.

Et objektiv for et speilløst kamera er derfor laget for å fokusere lyset til et punkt som bare er noen millimeter bak objektivet. Dersom du skulle sette et slikt objektiv på et speilreflekskamera, vil det antakelig ikke klare å fokusere lyset på bildebrikken, som befinner seg mye lengre unna.

Den andre veien er det mye enklere, for da er det bare å lage en ring som øker avstanden, slik at objektivet får den samme registeravstanden som kameraet det opprinnelig er laget for.

Prøver du å sette et Canon EF-objektiv på et Nikon speilreflekskamera oppstår problemet med at fatningene er forskjellige, så du må ha en adapter. En slik adapter øker registeravstanden, og gjør at objektivet får problemer med å fokusere.

I teorien kan man gjøre det, men man mister muligheten til å fokusere til uendelig*, og man mister autofokus. Derfor er det lite hensiktsmessig i de aller fleste tilfeller.

Tilbake til poenget
Men dette betyr at det er lett å lage adaptere for speilløse kameraer, som igjen betyr at utvalget av objektiver som er tilgjengelig er mye større enn utvalget av spesielt tilpasset optikk skulle tilsi.

Men så er det ikke så enkelt heller.

På grunn at de ofte skal kunne brukes på større bildebrikker, og noen ganger på grunn av registeravstanden, er speilrefleksobjektivene større enn objektivene til de speilløse kameraene. Samtidig er grunnen til å kjøpe et speilløst kamera nettopp at det blir lite og lett å ta med seg. Da har man ikke oppnådd så veldig mye hvis man setter på et speilrefleksobjektiv.

Noen ganger hjelper det ikke å ha et lite kamera. Her Canon EOS M og EF 800mm f/5,6. Foto: Are Thunes Samsonsen.

Men det er ikke meningen at man skal ha det som permanent løsning. Det er en løsning som gjør at du har objektiver tilgjengelig mens utvalget av optikk til systemet er lite. Samtidig kan du for eksempel bruke en EOS M som reservekamera til en EOS. Dersom du har objektiver med helt spesielle egenskaper som du av og til ønsker å bruke, er dette også mulig.

Ikke minst finnes det enkelte produsenter, som for eksempel Leica, som lager fantastisk god optikk, men kanskje ønsker du ikke å bruke 50 000 kroner på et Leica M. Da kan du kjøpe et speilløst kamera, og sette Leica-optikken på dette med en adapter. Leica M-optikk har uansett ikke autofokus, så der mister du ingenting.

Adapterne er kun en metallring med elektriske kontakter gjennom, så de introduserer ikke noe mer glass som kan forringe bildekvaliteten.

* Canon har noe mindre registeravstand enn de fleste andre speilrefleksprodusentene. Derfor finnes det faktisk overganger for å sette ganske mye optikk på et Canon-kamera. Men det blir mye manuell håndtering, da signalene mellom objektiv og kamera er forskjellig fra merke til merke.

OM-D uten søker men med bedre knapper.

Olympus lanserer i dag PEN E-P5. Dette er et speilløst kamera for entusiaster og har nå blitt så bra at det er lite å mislike med det.

Vi har lekt litt med kameraet, og kan melde at det er svært velfungerende. Olympus har tatt en del grep for å gjøre ergonomien bedre. Blant annet har de tatt bort det litt for løse hjulet som lå rundt fireveisknappen bakpå, og erstattet det med et pekefingerhjul foran utløseren. Det gjør at du ikke så lett endrer innstillinger ved en feil og at du slipper å flytte tommelen så mye. De har også endret det andre tommelhjulet og gjort det bedre.

Ny design på hjulene er en stor forbedring.

En litt fiffig løsning er at funksjonen til disse hjulene endrer seg når du endrer program, og du kan til og med, til en viss grad, bestemme funksjonen på hjulene selv. Dette er en videreføring av alle de tilpasningsmulighetene man allerede har på de fleste knappene.

Knappene gir en god følelse, og er fastere enn på OM-D. De ligger godt tilgjengelig.

Designen er i enda klarere retro-stil, og har fått flere elementer fra gamle PEN-F fra tidlig seksti-tall. Vi synes det absolutt gjorde seg, og dette er noe ett av de lekreste speilløse kameraene.

Gamle PEN F har tydelig vært inspirasjonen til PEn E-P5

Grepet er som på tidligere PEN-modeller – helt greit for et så lite kamera. Tidligere har man kunnet skru av det ekstra gummigrepet foran. Det går ikke lenger an, for under der ligger antennen til det trådløse nettet.

Det trådløse nettet lar deg koble kameraet opp til for eksempel et nettbrett eller mobiltelefon, og du kan overføre bildene automatisk, eller du kan fjernstyre kameraet, slik de fleste kameraprodusenter etter hvert tilbyr. Offisiell rekkevidde på nettverket er 5m, men uten hindringer i veien og i godt vær bør du få langt mer enn det. Kameraet har ikke innebygd GPS, men det kan benytte den du antakelig allerede har i telefonen din.

Den vippbare skjermen har blitt slankere.

Skjermen er vippbar 45 grader opp eller 90 grader ned. Det gjør den svært anvendelig når du tar bilder i vanskelige vinkler. Den er også trykkfølsom, men Olympus har likevel beholdt knapper og hjul slik at du kan velge hva du ønsker å bruke. Du kan også skru av hele trykkfølsomheten, dersom du ikke liker den. Skjermen har blitt slankere enn på for eksempel E-PL5, men fortsatt ikke like tynn som på Sony NEX.

E-P5 med den nye søkeren, VF-4.

For ikke å konkurrere med OM-D, har Olympus utelatt søkeren, og det er kanskje det eneste store savnet. Vi hadde håpet på en søker slik som NEX-7 har, som er felt inn i kamerahuset i stedet for å stikke opp over som på OM-D. Men da hadde antakelig Olympus hatt problemer med å selge OM-D, så det er forståelig at de har utelatt dette. Det går an å sette på en ekstern, elektronisk søker, og Olympus lanserer også en ny modell av denne i dag. Den heter VF-4 og har fått en oppløsning på 2,36 millioner punkter, 100% dekning og forstørrelse på 1,48x, noe som gjør den marginalt større enn søkeren i de fleste fullformat speilreflekskameraer.

Og mens vi snakker om OM-D, så kan Olympus melde at PEN E-P5 har samme bildebrikke og samme prosessor som OM-D. Vi kan derfor forvente samme bildekvalitet også. Dette er altså ikke en «ny og revolusjonerende» CMOS-brikke, men en brikke vi allerede vet at yter veldig bra. Olympus har også fått plass til samme 5-veis bildestabilisator som i OM-D. Det er mer overraskende, for vi var usikre på om det var plass til det i et slikt hus. Svært gledelig.

Vi får dessverre ikke lov til å vise bilder tatt med kameraet, men det er et hyggelig bekjentskap. Å bruke kameraet føles intuitivt, og det er raskt og responsivt på alle områder vi fikk prøvd. Autofokusen er som vanlig lynrask, men vi fikk ikke testet følgefokusen. Det er støtte for focus peaking, så du veldig lett ser hva som er i fokus i bildet. En annen nyttig funksjon er «Super spot AF». Dersom du forstørrer søkerbildet for å kunne se nøyaktig hvor du fokuserer, så får du ikke en kjempestor søker-firkant på skjermen. Firkanten blir nesten like liten som før, og dermed er det et minimalt området av bildet den faktisk fokuserer på. Fint hvis du skal fokusere på et øye eller annet smått.

Redaktøren bak en tidlig versjon av Olympus PEN E-P5. Foto: Are Thunes Samsonsen

Seriebildehastigheten er oppgitt til 9 bilder pr. sekund, som er svært raskt. Dessverre er det ikke plass til mer enn 10 bilder i bufferen, så du må time ting svært nøye hvis du skal ta bilder i denne hastigheten. Oppstartstiden er kortere enn det vi har sett på slike kameraer før, og er oppgitt til 0,9 sekunder.

Olympus har lagt inn støtte for intervallopptak og time laps, noe vi sjelden finner. Funksjonen er litt begrenset, men kan likevel være nyttig. En annen nyttig sak er «Live bulb». Det vil si at hvis du bruker bulb-funksjonen, kan du få opp bilde av eksponeringen på skjermen. Du kan også se histogram og får informasjon om eksponeringstid. På den måten får du langt bedre kontroll over eksponeringen.

Menyene er, som vi kjenner dem fra Olympus, litt vanskelige å finne fram i, men med svært mange muligheter for å få kameraet til å fungere akkurat slik du ønsker. Hurtigmenyen gir deg rask tilgang til fotografiske innstillinger du bruker ofte, så du slipper den lange, vanskelige.

Vi fikk ikke sett mye på videomulighetene, og hva du kunne stille selv. Kameraet har ikke egen mikrofoninngang, men det er mulig å kjøpe en enhet du setter i blitsskoen, som gir deg støtte for ekstern mikrofon.

PEN E-P3 måler 122,3 x 68,9 x 37,2mm og veier 420g inkludert batteri og minnekort. Det betyr litt tyngre og marginalt tykkere enn forgjengeren. Tykkelsen skyldes nok den vippbare skjermen

Alt i alt virker dette kameraet svært lovende. Det har ergonomien man ønsker, det har byggekvalitet og design som er svært tiltalende, den har bildekvaliteten vi forventer og er godt utstyrt med funksjoner. Så dersom du kan leve uten en søker, er dette et kamera som bør tiltale veldig mange.